Kjære Monica,


Takk for et veldig hyggelig og inspirerende brev – og en spennende skulptur. Det har tatt tid å svare, noe jeg beklager. En av utfordringene er hva man skal skrive om stein, og da mener jeg avtrykket med alle kantene, men også en hvilken som helst man kan finne løst, når den er tatt ut av sin sammenheng.

Når jeg ser på avstøpningen, er det umulig å få et godt inntrykk av dens opprinnelse og historie. Likevel er den kantede formen noe som henspeiler på deformasjon og metamorfose. Jeg tenker at en homogen og jevn bergart, som en granitt, ikke vil kunne gi en slik form.

Så er det alle hullene. Noe er falt ut her, kanskje små sandkorn. Totalt sett minner avstøpningen om nettopp en avstøpning, nesten som en blek hud trukket over en livfull stein. Uten farger og synlige grenser mellom mineralene er steinen fullstendig abstrahert og kunne like gjerne vært betong. Noe konstruert. Det indre livet til steinen, som geologene liker å tenke seg inn i og undersøke, er her avskåret.

Avstøpningen blir som et taust vitne over noe som har skjedd, en eller annen gang i løpet av jordens historie, noe som ikke lenger kan leses og tolkes.

Beste hilsen,
Henrik