Åtte teser for forskningsformidling

henrik_svensen_blog

Denne uken ble jeg tildelt formidlingsprisen til Norsk geologisk forening, den såkalte Toffenprisen. Her er en kort oppsummering av åtte teser for forskningsformidling som jeg presenterte etter tildelingen i Stavanger (12. januar).

 1. Formidling er verdt tidsbruken

Det tar tid å bli god, det tar tid å drive med formidling. Er man forfatter, skriver man hver dag. Skal du bli formidler, må du ikke stoppe etter en kronikk eller et essay. Du må fortsette, ikke gi deg, få andre til å kritisere det du har skrevet. Jeg vet aldri hva jeg skal svare når noen spør om hvorfor jeg formidler. Men at det er givende, er sikkert. Du lærer mye nytt, treffer mennesker og vet aldri helt hvor formidlingen bringer deg. Jeg har holdt foredrag i Konserthuset i Oslo foran 1100 mennesker – og på små biblioteker rundt omkring på Østlandet (med ti tilhørere) med like stort utbytte.

2. Formidling gir bedre forskning

Man lærer å fremheve det interessante, tenke målgrupper og en bevisst dramaturgi. De samme grepene kan brukes i fagartikler. Det har aldri vært publisert flere fagartikler enn nå – og det har aldri vært vanskeligere å nå ut og bli sitert. Hele 14.449 fagartikler med søkeordet «geology» ble registrert på sciencedirect.com i 2014. Trening i å skrive populærvitenskapelig gjør at man unngår uforståelige formuleringer i fagartikler. Her er et eksempel fra en artikkel som brukes i lærerutdanningen ved UiO (for studenter uten spesiell kompetanse i pedagogikk):

«De senere år er det blitt utviklet en rekke kognitive tilnærminger til diagnostisering, med det fellestrekk at de fokuserer på det dynamiske ved vurderingsprosessen heller enn statisk oppsummering av prestasjoner, typisk for tradisjonelle psykometriske tilnærminger.» (Bråten & Thurmann-Moe, 1998)

Sitatet kan analyseres i lesbarhetsindeksen til www.lix.se. Indikatoren tar hensyn til setningslengde og ordbruk. Her er indeksen til vanlige sjangre: Barnebøker (<30), romaner (30-40), aviser (40-50), offisielle dokumenter (50-60), svært vanskelige byråkratiske tekster (>60). Sitatet over har en LIX på 75. Det er uleselig.

 3. Våge å være upresis

Fagartikler må være korrekte og presise. Formidlingstekster må være korrekte, men ikke presise. Dette er en kilde til konflikter mellom forskere og journalister, men også mellom forskere. Årsakene til konflikt kan være at forskere bruker svært forskjellige sjangre og stiler – og at man sikter seg mot forskjellige målgrupper. Skal man nå helt ut til folk som ikke har en utdannelse innen faget, må man droppe faguttrykk og forklare hva man mener i forståelige vendinger. Da faller presisjonsnivået – og det er helt greit.

4. Målgruppen er viktigere enn forskermiljøet

Uttrykk og form må være tilpasset målgruppen – ikke kritiske kollegaer eller veiledere. Vær bevisst på sjanger, skriv enkelt og med innlevelse – og bruk gjerne egne erfaringer. De viktigste sjangrene er essay, kronikk, populærvitenskapelig artikkel, nyhetssak, kommentar og populærvitenskapelig bok.

5. Våge å mene

Geologer er usynlige i offentlig debatt, til tross for at mange geologer jobber med dagsaktuelle problemstillinger knyttet til energi, mineralressurser og infrastruktur. De få gangene geologer uttaler seg i kontroversielle saker, som for eksempel deponering av gruveavfall i fjorder, står de som regel på industriens side. Hvor er det blitt av idealistene?

Dessuten er geologi et fag og en vitenskap som i økende grad knyttes til klimaskeptiske holdninger. Paradokset er at de klimaskeptiske geologene ikke nødvendigvis har inngående kunnskap om klimasystemet, og at de fleste klimaforskere internasjonalt har et helt annet syn. Geologene bør være tydeligere på hva de mener og da holder det ikke å påpeke at «det har vært varmere før». De av geologene som er uenige i den utbredte klimaskepsisen, jeg tipper det er mange, bør formidle sitt syn.

 6. Formidling fra studenter, fra første dag

Forvent ikke at systemet kan forandres fra toppen. De fast vitenskapelige ansatte har alle sine nisjer og interesseområder. Et kurs i kronikkskriving for den gruppen vil ikke føre til store endringer eller at de ansatte begynner å skrive kronikker. Men det som fungerer er å undervise i formidling til studenter på bachelor- og masternivå. Studentene på MNKOM3000/4000 (UiO) har fått utgitt sine kronikker og essays i både aviser og magasiner (Aftenposten, Dagsavisen, Harvest, Argument, Universitas, forskning.no). Systemet kan endres nedenfra.

7. Grunnformidling – et mål i seg selv

Formidlingens motiver er ofte knyttet til branding, økt rekruttering, synlighet, mer forskningsmidler og det å fremme viktigheten av eget fagfelt. Men formidling er en viktig aktivitet i seg selv, på lik linje med grunnforskning. Vi må sørge for at forskningsformidling fra studenter og forskere ikke blir presset inn i en agenda der innovasjon og overnevnte motiver setter dagsorden.

8. Formidling må inngå som en del av forskningsprosessen

Forskning er en prosess. Tradisjonell formidling tar kun tak i sluttproduktet, fagartikkelen og resultatet. Ved å formidle på pågående forskningsprosjekter, vil målgruppene få innsikt i hvordan forskere kommer frem til konklusjonene. Jørn Hurum og medarbeideren kan trekkes frem som et kroneksempel på hvordan formidling av feltarbeid og pågående forskning kan gjøres. En slik formidling kan gjøre forskningen mer forståelig og invitere til dialog med publikum – men er blitt kritisert på grunn av at formidlingen gjøres før fagartiklene er publisert. Bonusen for å formidle fra feltarbeid, er at fagfelt som ofte sees på som kjedelige (som geologi), vekker ny interesse. Jeg minner om en anmeldelse av boken min Bergtatt i Kvinner og klær (2012): «Svensen er geolog, men dette er ikke tørr lesing.» Vi har med andre ord en jobb å gjøre.

 

 

 

Advertisements

4 thoughts on “Åtte teser for forskningsformidling

  1. Maria Hammerstrøm

    Gratulerer så mye med Toffenprisen! Det er flott at det blir stadig mer snakk om forskningsformidling. Jeg er 3. års bachelorstudent og skulle gjerne tatt MNKOM3000 dette semesteret, men det er rett og slett ikke plass i en trang bachelortimeplan … UiO har vært veldig flinke til å inkludere programmering i alle realfagene sine – kanskje de skulle fått inn et lite hint av formidling også? Inntil videre tar jeg saken i egne hender og skriver blogg om mitt eget fagfelt, astrofysikk. Det koser jeg meg masse med. Stå på videre!

    Reply
    1. Henrik H. Svensen Post author

      Hei Maria,
      takk skal du ha for gratulasjonen og kommentaren. Jeg tror alle studentene kunne hatt glede av en dose formidlingsundervisning, ja. Jeg kan anbefale å komme innom forelesningene de dagene du har tid. Vi har mange gode forelesere og åpent hus (mandager 10-12, auditorium 4 i VB).

      Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s